Bestem hvem boken er til

En gave til bestemor, en bok om barnas oppvekst og en minnebok etter et dødsfall trenger ulike innledninger. Skriv én setning om formålet: «Denne boken skal hjelpe barnebarna å bli kjent med farmors hverdag.» Da blir det enklere å velge hva som skal med.

Hvis personen selv kan bidra, spør om vedkommende vil fortelle, velge bilder eller lese gjennom. En overraskelse bør ikke bygge på historier personen helst vil holde private. Er boken til minne om en som er død, kan dere begynne med det dere orker nå. Ingen trenger å levere en tekst eller et komplett livsløp.

En enkel mal for tolv sider

Bruk dette som en disposisjon for en liten første utgave. Sideantallet er et forslag; la et godt minne få plass selv om boken blir kortere eller lengre.

  1. Forside: navn, et bilde og en enkel tittel, for eksempel «Søndagene hos Ingrid».
  2. En hilsen til leseren: hvem som har samlet boken, hvorfor og når.
  3. Et lite portrett: tre ting personen likte og et uttrykk familien husker.
  4. Et sted: kjøkkenet, verkstedet, hagen eller en bestemt tur.
  5. En vanlig dag: det som skjedde uten at noen tenkte på å fotografere det.
  6. Noe personen lærte oss: en ferdighet eller en måte å møte andre på.
  7. En tradisjon: hva dere pleide å gjøre sammen.
  8. Mat og minner: en rett og historien rundt den.
  9. En liten hendelse: noe morsomt, uventet eller typisk.
  10. Flere stemmer: korte bidrag med navnet på fortelleren.
  11. Bilder med forklaringer: hvem, hvor og omtrent når.
  12. Takk og kilder: bidragsytere, fotografer og hvor originalene oppbevares.

Dette er en plan for innholdet. Selve boken kan dere sette sammen på papir eller i et skrive- eller fotobokprogram dere velger.

Be om ett minne, ikke «alt du husker»

En konkret forespørsel er lettere å svare på: «Kan du skrive fem setninger om en gang du og Ingrid gjorde noe sammen?» Tilby å skrive ned svaret på telefon eller under et besøk. Spør før du tar opp lyd, og avtal hvem som kan høre opptaket.

  • Hva pleide personen å si i en bestemt situasjon?
  • Hvilken helt vanlig stund vil du gjerne huske?
  • Hva lærte du, og hvordan ble det vist eller forklart?
  • Hvilken ting eller hvilket sted minner deg om personen?
  • Hva skjer rett før eller etter det vi ser på bildet?

Be hver bidragsyter godkjenne sin egen tekst. Behold særpreg og talemåte, og merk usikkerhet: «Jeg tror dette var tidlig på 1990-tallet.» Flere kan huske samme hendelse forskjellig. Sett navn på versjonene fremfor å gjøre én av dem til en sikker fasit. Flere spørsmål finnes i intervjuguiden til besteforeldre.

Ferdig eksempel: én side i minneboken

Oppdiktet eksempel: Ingrid, Nora og hendelsen nedenfor er fiktive. Teksten viser hvordan en liten hverdagsscene kan få en hel side.

Kartet på kjøkkenbordet

Hos mormor Ingrid begynte søndagsturen før vi hadde tatt på skoene. Hun ryddet frokostbordet og brettet ut kartet. Jeg fikk velge en prikk langs kysten. «Da ser vi hva som finnes der», sa hun. Noen ganger kom vi ikke lenger enn til den samme lille stranden.

Jeg husker særlig matpakken. Den var alltid pakket inn i det samme rutete kjøkkenhåndkleet. Mormor sa at vi kunne snu når vi ville, men at vi først måtte smake på kaffen. Jeg drakk saft, og syntes likevel det var en god regel.

Når jeg pakker til tur med mine egne barn, legger jeg noen ganger et kjøkkenhåndkle rundt maten. Da tenker jeg på at en søndag ikke trengte å være stor for å bli husket.

Fortalt av: Nora, barnebarn. Tid: en gang i barndommen, nøyaktig år ukjent.

Forslag til bilde: Ingrid ved kjøkkenbordet. Bildeteksten bør forklare hvem som tok bildet og om det faktisk er fra denne dagen eller bare viser samme sted.

Legg merke til forskjellen mellom minnet og bildeteksten. Et bilde fra en annen søndag kan passe godt, men skal ikke presenteres som dokumentasjon på akkurat denne hendelsen.

Velg bilder som tilfører noe

Fem bilder med gode forklaringer kan fortelle mer enn femti uten navn. Ta gjerne med et rom, en gjenstand eller en håndskrevet oppskrift i tillegg til portretter. Noter fotografen når dere kjenner navnet, og bruk materiale dere har rett til å bruke.

Avklar med dem som er avbildet hva dere vil dele og med hvem. For barnebilder anbefaler Datatilsynet å begrense delingen og spørre barna på en måte de forstår. Respekter et nei. Et familiealbum trenger ikke deles offentlig for å ha verdi.

Behold originalbildene separat. Lag kopier til beskjæring og oppsett, så dere kan gå tilbake senere. Se arbeidsarket for navn, bildetekster og kilder hvis bildesamlingen er uoversiktlig.

Les gjennom før dere deler eller trykker

La en person som ikke har samlet boken, lese den. Forstår leseren hvem «onkel» er? Vet man hvem som forteller? Ser man hvilke årstall som er usikre? Kontroller også at ingen fortrolige opplysninger om andre har sneket seg inn i et hyggelig minne.

Vil dere bestille en trykt bok, sjekk format, bildekvalitet, beskjæring og forhåndsvisning hos trykkeriet før bestilling. Ta vare på teksten, bildene og en lesbar kopi utenfor én enkelt tjeneste. Åpne kopien og kontroller at innholdet faktisk er med.

I Arvemappa kan dere samle historier og utvalgte bilder som råmateriale til boken. Bokoppsett og eventuell trykking gjør dere i løsningen dere velger. Pilotens lagringsrammer står på siden om pris og pilot.

Hvis det er vanskelig å komme i gang

«Vi har nesten ingen bilder.» Begynn med teksten. Beskriv et rom, et uttrykk eller en gjenstand. Ikke lag et kunstig familiebilde og presenter det som et ekte minne.

«Ingen vil skrive.» Still ett spørsmål og tilby å notere noen setninger. Les dem tilbake før de legges i boken.

«Boken blir aldri ferdig.» Merk første utgave med dato og velg et lite, avsluttet tema. Det er lettere å utvide «Fem søndagsminner» enn å fullføre «Hele familiens historie».

«Vi vil fortelle mer om ett liv.» Bruk guiden til å skrive livshistorie for å utvikle lengre fortellinger. Minneboken kan samle utdrag fra dem.

En overkommelig første utgave

Én person. Fem minner. Fem bilder med forklaring. Én gjennomlesning sammen.

Forslag til omfang – tilpass det til deres familie

Arbeidsark · Til utskrift

Planlegg den første minneboken

Fyll ut på papir eller bruk feltene som utgangspunkt i din egen mappe. Ingen opplysninger fylles ut eller lagres på denne nettsiden.

Planlegg den første minneboken
Valg eller bidragDette vil vi ha medHvem følger opp?
Hvem boken er til, og hvorforTomt felt til utskriftTomt felt til utskrift
Arbeidstittel og første utgaveTomt felt til utskriftTomt felt til utskrift
Minne 1: et stedTomt felt til utskriftTomt felt til utskrift
Minne 2: en vanlig dagTomt felt til utskriftTomt felt til utskrift
Minne 3: noe vi lærteTomt felt til utskriftTomt felt til utskrift
Minne 4: en tradisjonTomt felt til utskriftTomt felt til utskrift
Minne 5: en liten hendelseTomt felt til utskriftTomt felt til utskrift
Bilder: navn, fotograf og delingTomt felt til utskriftTomt felt til utskrift
Gjennomlesning og separat kopiTomt felt til utskriftTomt felt til utskrift

Kilder og videre lesning

Kildeveiledning kontrollert 12. oktober 2026. Kilden gjelder rådene om deling av barnebilder. Disposisjonen, skriveøvelsene og det fiktive eksempelet er laget av Arvemappa.

Praktisk veiledning fra Arvemappa, utarbeidet med KI-støtte. Om kilder og redaksjonelt ansvar.

Samle det i Arvemappa

Samle det første minnet.

Gi historien en tittel og legg ved et bilde hvis du har et. Se den fiktive familien i demoen før du velger om du vil opprette din egen mappe.

Tre måneder gratis. Uten pilotkode, betalingskort eller automatisk betaling.