Uskifte: hvem kan sitte i uskiftet bo, og hva innebærer det?

Ektefeller: felleseie, særeie og samtykke

Den gjenlevende ektefellen har etter arveloven § 14 som utgangspunkt rett til å overta felleseiet uskiftet overfor avdødes andre lovarvinger. Særeie følger ikke automatisk med. Det krever et grunnlag i ektepakt, bestemmelse fra giver eller testator, eller arvingenes samtykke.

Avdødes særkullsbarn og etterkommere etter dem må samtykke til uskifte med sin arv. Mindreårige og enkelte personer under vergemål har særskilt vern. Det kan være mulig å gjøre opp med noen og sitte i uskifte med andre. Testament, eksisterende uskifte og den gjenlevendes økonomi kan også begrense adgangen.

Samboere: færre eiendeler omfattes

Samboeren må ha, ha hatt eller vente barn med avdøde for å ha rett til samboeruskifte. Utgangspunktet er felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk. For andre eiendeler kreves testament eller samtykke, jf. arveloven § 32. Særkullsbarn må også her samtykke.

Bankmidler og andre verdier går derfor ikke automatisk inn på samme måte som ved ektefelleuskifte. Noter hva som skal omfattes og verdiforholdet mellom samboernes bidrag; det kan få betydning for senere deling.

Gjeldsansvaret må vurderes før valget tas

Ved å overta uskiftet bo blir ektefellen eller samboeren ansvarlig for avdødes forpliktelser etter §§ 20 og 35. Valget bør bygge på en oversikt over lån, garantier, skatt og andre mulige krav, ikke bare bankkontoene.

Be om opplysninger og vurder proklama gjennom tingretten hvis økonomien er uklar. Proklama gir ikke full beskyttelse mot alle typer krav. Les om gjeldsansvar og proklama. Uskifte er heller ikke automatisk det beste valget bare fordi familien er enig om det.

Hva kan den gjenlevende gjøre med formuen?

Den gjenlevende råder i levende live i stor grad som en eier. Man kan normalt bruke penger til eget liv og skifte ut eiendeler. Men gaver som står i misforhold til uskifteformuen, også gavesalg, krever arvingenes samtykke. Fullt eller delvis arveoppgjør til én arving krever at de andre får samme forholdsmessige del eller samtykker, jf. §§ 22–24.

Det finnes ingen enkel prosentgrense i disse bestemmelsene som gjør alle mindre gaver sikre. Ved store overføringer må hele situasjonen vurderes. Reglene gjelder også for samboere gjennom § 37. Å sitte i uskifte betyr heller ikke at den gjenlevende kan testamentere bort alt i boet.

Hva skjer senere?

For ektefeller går nye erverv som hovedregel inn i uskifteformuen, men loven har unntak. Ved ny arv, gave, forsikring eller særeie bør arveloven § 21 undersøkes. Reglene for samboere er annerledes.

Uskifte må avsluttes ved nytt ekteskap. Et nytt samboerforhold på minst to år, eller felles barn med en ny samboer, kan gi arvingene rett til å kreve skifte. Den gjenlevende kan også selv velge å skifte. Ved et senere oppgjør avhenger fordelingen blant annet av om begge er døde, om det er særeie og om noen allerede har fått arv. Ikke sett et senere beløp lik verdien ved første dødsfall.

Frist og dokumentasjon

Melding om uskifte skal normalt sendes til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Retten kan sette en annen frist og forlenge den, jf. arveloven § 96. Kontakt tingretten hvis du trenger mer tid. Dette er ikke en frist for at hele arveoppgjøret må være ferdig.

1. Finn testament, ektepakt og eventuell tidligere uskifteattest.
2. Få oversikt over begge parters eiendeler og gjeld.
3. Avklar hvem som må samtykke og om det er aktuelt med delvis oppgjør.
4. Bruk tingrettens skjema og sørg for at avtaler og verdier kan dokumenteres senere.