Skrive testament: krav til innhold, vitner og oppbevaring

Hva kan du bestemme i et testament?

Du kan for eksempel tilgodese en samboer, en venn eller en organisasjon, og bestemme at en bestemt eiendel skal gå til en bestemt arving. Men først må du vite hvilke rettigheter ektefelle og livsarvinger har. Det er ikke alltid en tredel som kan fordeles fritt: ektefellearv, minstearv og grensen på 15 G per barnelinje kan endre handlingsrommet. Les forklaringen på pliktdelsarv.

Et ønske om at ett barn skal overta hytta må også henge sammen med barnets arveandel og muligheten til å betale et overskytende beløp til boet. arveloven § 51 åpner for bestemte eiendeler og kontant pliktdel, men beskytter samtidig visse rettigheter for ektefelle og samboer.

Formkrav: slik skal underskriftene bevitnes

1. Du må som hovedregel være minst 18 år og kunne forstå og vurdere det du bestemmer på tidspunktet testamentet opprettes.
2. Testamentet skal være skriftlig. Du skriver under, eller bekrefter din eksisterende underskrift, mens hvert av de to vitnene er til stede.
3. De to vitnene kan være til stede samtidig eller hver for seg. Begge skal vite at dokumentet er et testament.
4. Hvert vitne skal skrive under mens du er til stede. Vitnene må være minst 18 år, forstå handlingen og være habile.

Dette følger av §§ 41–42. Dato er anbefalt i loven og viktig for å skille versjoner. Vitnepåtegning om fremgangsmåten, fri vilje og forståelse, samt vitnenes fødselsdatoer, er også anbefalt i arveloven § 43. Ikke bland kravene med fremtidsfullmakt, der begge vitnene skal være til stede sammen.

Hvem kan være vitner?

Velg to uavhengige voksne som ikke får noe etter testamentet og ikke har nære forbindelser til dem som får det. arveloven § 44 setter konkrete grenser for vitnets ektefelle eller samboer, enkelte slektninger og tilknytning gjennom arbeid eller styreverv. Ikke bruk en arving eller vedkommendes nærmeste familie som en lettvint løsning.

Vitnene trenger å vite hva slags dokument de bevitner. Det er klokt at de kan bekrefte hvordan underskriftene ble gjort. En senere underskrift hjemme hos vitnet oppfyller ikke kravet om at testator skal være til stede.

Hva bør stå i teksten?

• Hvem som oppretter testamentet, og hvem mottakerne er, så det ikke er tvil om identiteten.
• Hva mottakerne skal få: bestemt eiendel, beløp, andel eller det som står igjen.
• Hva som skal skje dersom en mottaker dør før deg.
• Hvordan eldre testamenter skal behandles, og om det finnes et gjensidig testament eller en arvepakt.
• Hvordan ønskene passer med ektefelle, samboer, barn og eventuelle utenlandske eiendeler.

Unngå uklare uttrykk som «de nærmeste skal få resten». En nyttig forberedelse er å beskrive ønsket i vanlig språk, og deretter kontrollere at den juridiske teksten faktisk gjennomfører det. Denne guiden og arbeidsarket er ikke en ferdig testamentmal.

Oppbevar originalen og hold orden på versjonene

Du kan levere testamentet i original til oppbevaring og registrering hos en tingrett. Det gjør det lettere å finne ved dødsfallet, men er ingen godkjenning av gyldigheten. Dette skillet står uttrykkelig i arveloven § 63. En kopi eller et notat i Arvemappa kan vise hvor originalen finnes; lagring der oppfyller ikke i seg selv formkravene.

Ved endring gjelder formkravene på nytt. Ikke stol på en håndskrevet rettelse i margen. Hele testamentet kan under vilkårene i arveloven § 48 tilbakekalles ved ødeleggelse eller overstrykning. Gjensidige testamenter og arvepakter har egne begrensninger; få dem vurdert før du endrer noe.

Når bør du få teksten vurdert?

Det er særlig nyttig når du har særkullsbarn, vil sikre en samboer, eier virksomhet eller eiendom i utlandet, eller vil favorisere én arving. Også tvil om forståelse, påvirkning eller vitnenes habilitet bør avklares før signering.

Det finnes regler om nødtestament i arveloven § 46, men de gjelder nødsituasjoner og har begrenset varighet. De er ikke en vanlig snarvei rundt vitnekravene. Begynn heller planleggingen mens du har tid til å få dokumentet riktig.