Velg hvem du skriver for
Vil du skrive for deg selv, barna, barnebarna eller noen du har delt en periode med? Tenk på én leser. Det hjelper deg å forklare navn, steder og uttrykk som ellers virker selvsagte. Du kan beholde teksten privat mens du finner formen.
Hvis du skriver ned en annens historie, avtal først hva oppgaven er og hvem teksten skal deles med. La fortelleren lese eller høre gjennom. En samtale kan inneholde noe personen ønsker å holde utenfor den ferdige fortellingen.
Fem små skriveoppgaver
- Beskriv et rom du husker godt. Hvem var der, og hva pleide dere å gjøre?
- Fortell om noe du lærte av en annen person.
- Velg et bilde og skriv det som ikke synes på bildet.
- Beskriv en helt vanlig arbeidsdag fra en periode i livet.
- Fortell historien bak en oppskrift, en ting eller en familietradisjon.
Sett gjerne av ti minutter til én oppgave. Stopp mens du fortsatt vet hva du kan fortsette med. Du trenger ikke bruke alle forslagene, og det er ingen fordel å tvinge frem detaljer du ikke husker.
Gi hvert minne en enkel ramme
Skriv en tittel, hvem historien handler om, omtrent når den skjedde og hvem som forteller. Bruk «da vi bodde på Nøtterøy» eller «på barneskolen» hvis et årstall er usikkert. Skill hendelsestidspunkt fra datoen teksten ble skrevet.
Behold fortellerens egne vendinger når de gjør teksten levende. Forklar et kallenavn første gang det brukes. Hvis flere husker forskjellig, kan begge versjonene få stå med tydelig avsender. Ikke fyll hullene med en oppdiktet detalj bare for å få en sammenhengende tekst.
Velg en struktur når du har noen tekster
Etter tre–fire minner kan du se hva som passer sammen. Du kan ordne dem etter livsperioder, steder, personer eller temaer som arbeid, mat og friluftsliv. En tematisk samling trenger ikke dekke alle år.
Lag en innholdsoversikt med korte titler. Leseren bør forstå hvorfor historiene står sammen. Legg heller til en innledning som forklarer sammenhengen enn å skrive om alle minnene for å få en perfekt kronologi.
Bevar teksten sammen med forklaringene
Legg relevante bilder ved fortellingen og skriv hvem som er avbildet. Behold originalfilene og en ekstra kopi. Hvis dere har gjort lydopptak etter avtale, noter hvem som snakker og hva opptaket gjelder. En fil som heter «Lyd 004» er vanskelig å kjenne igjen om noen år.
Les gjennom før deling, særlig når teksten omtaler nålevende personer eller vanskelige hendelser. Det går an å dele en kort versjon og beholde mer privat. Du bestemmer selv når en historie er klar.
Søndager ved kjøkkenbordet
På søndager tok pappa frem kartet før frokost. Vi pekte på et sted vi aldri hadde vært. Jeg husker ikke hvilket år dette var, men vi bodde fortsatt i det gule huset.
Fiktivt eksempel · Et minne trenger ikke nøyaktig datoArbeidsark · Til utskrift
Ett minne om gangen
Fyll ut på papir eller bruk feltene som utgangspunkt i din egen mappe. Ingen opplysninger fylles ut eller lagres på denne nettsiden.
| Tittel / sted | Hvem er med? | Hva husker jeg? | Bilde, kilde eller spørsmål |
|---|---|---|---|
| Et rom fra barndommen | Tomt felt til utskrift | Tomt felt til utskrift | Tomt felt til utskrift |
| Noe jeg lærte | Tomt felt til utskrift | Tomt felt til utskrift | Tomt felt til utskrift |
| En vanlig dag | Tomt felt til utskrift | Tomt felt til utskrift | Tomt felt til utskrift |
| En tradisjon | Tomt felt til utskrift | Tomt felt til utskrift | Tomt felt til utskrift |
Praktisk veiledning fra Arvemappa, utarbeidet med KI-støtte. Om kilder og redaksjonelt ansvar.
Samle det i Arvemappa
Gi ett minne en tittel.
Skriv noen setninger i Arvemappa. Du kan legge til bilder, personer og flere detaljer senere.
Tre måneder gratis. Uten pilotkode, betalingskort eller automatisk betaling.


