Når noen dør – hva finnes offentlig, og hva må familien finne selv?

1. Begynn hos tingretten

Finn veiledningen om dødsfall, arv og skifte hos Domstolene. Kontakt tingretten der avdøde bodde hvis dere er usikre på innsyn, fullmakter eller valg av skifteform. Skaff oversikt over formue og gjeld før dere bestemmer dere for å overta boet. Skatteetaten beskriver denne rekkefølgen i sin veiledning for etterlatte.

En liste i Arvemappa gir ikke fullmakt til å disponere et dødsbo. Ved usikkerhet om gjeld, uenighet eller kompliserte familieforhold bør dere få individuell juridisk hjelp.

2. Undersøk om dere kan bruke Digitalt dødsbo

Digitalt dødsbo gir oversikt over registrerte opplysninger om formue og gjeld, blant annet kontoer, eiendom, kjøretøy og skattemelding. Det kan gjøre det lettere å samle informasjon før valg av skifteform.

Tjenesten innføres gradvis og er ikke tilgjengelig for alle dødsbo. Tingretten vurderer hvem som kan få tilgang; arvinger må ha formuesfullmakt og/eller skifteattest. Sjekk gjeldende tilgjengelighet og Digdirs forklaring om tilgang. Arvemappa er ikke koblet til denne tjenesten.

3. Bruk skattemeldingen som én del av oversikten

Skattemeldingen viser formue og gjeld som er rapportert til Skatteetaten. Den er derfor ikke en garanti for at alt er med. Hvordan du får innsyn avhenger av din rolle og dokumentasjon; følg Skatteetatens veiledning for din situasjon.

Merk egne notater med hvor opplysningen kommer fra og når den ble kontrollert. Skill mellom et gammelt beløp og en oppdatert bekreftelse fra banken.

4. Finn det bare familien vet

Bruk dette som en liten arbeidsliste. Dere trenger ikke fylle ut alt på én gang.

• Dokumenter: hva finnes, og hvor ligger gjeldende originaler?
• Økonomi: hvilke banker, forsikringsselskaper og abonnementer bør undersøkes? Unngå passord og BankID-koder.
• Kontakter: hvem kjenner huset, avtalene eller den praktiske hverdagen?
• Eiendeler: hvor finnes tingene, og er noe lånt, leid eller eid sammen med andre?
• Praktiske beskjeder: nøkler, vedlikehold, dyr og andre oppgaver noen må følge opp.
• Egne ønsker: hva har personen skrevet ned, og hva er et ønske kontra et formelt dokument?

Se også sjekklisten for viktige papirer og guiden om digitale kontoer. Avklar hvem som følger opp hver oppgave, og merk det dere ennå ikke vet.

5. Slik kan Arvemappa brukes

I «Det praktiske» kan du samle økonomi, dokumentplassering, eiendeler og kontaktpersoner. Under «Mine avtaler» forbereder du ønsker og dokumenter privat. I «Til mine nærmeste» kan du velge konkrete kopier av egne bidrag og vedlegg til navngitte mottakere etter bortgang. Familien må melde saken og kontakte oss. Vi kontrollerer dokumentasjon, identitet og forhåndsvalg manuelt; frigivelse kan tidligst skje 48 timer etter kontroll. Dette er Arvemappas sikkerhetsrutine. Helse og private avtaleutkast følger ikke med. Du kan trekke valgene tilbake. Vanlig deling mens du lever er et eget valg og endres ikke av overleveringen.

Arvemappa har ikke automatisk frigivelse av innhold ved dødsfall og gir ikke innsyn i bank eller offentlige registre. Et lagret ønske eller dokumentutkast er ikke i seg selv et gyldig testament eller en fullmakt. Offentlige tjenester, formelle dokumenter og familiens egen oversikt har forskjellige oppgaver.

Minner og praktiske opplysninger kan likevel høre sammen: bildet av hytta forteller historien, mens forsikringsselskapet, avtalen og kontaktpersonen gjør det lettere å følge opp stedet.